Asså. Jeg syns at fem om dagen er en fin leveregel og det som stopper meg fra å leve etter den er – suprise, suprise – de tobeinte!

Jeg elsker nemlig både frukt og grønt, kanskje faktisk grønnsakene mer enn frukt og spiser dem med stor begeistring. Også brokkoli. Der ser du, det er flere fordeler med hunder enn barn.

Paprika og squash er mine absolutte favoritter, mens persille og epler er noe man spiser kun hvis man ikke vil at andre skal ta det fra en (og spytter ut ved første og beste anledning når ingen ser det).

Fordelen med de langbeinte er at de ikke helt skjønner hvor godt og sunt det er. Ta for eksempel gullrot. Det skal sies at gullrot er en av de tingene som de tobeinte ikke er så kjipe på, så det kan hende jeg får en bit her og der.

Gullrot er sunt for synet, sies det. Nettopp derfor burde de elegante skjønnheter spise MASSE av det, for de trenger å se hva som rører seg. Så jeg sitter tålmodig og venter til Ellie er litt uopmerksom eller til og med forlater sin gullrot (!!! ja, jeg vet galskap!!), men så svisj – Ludvik stjal den fra henne før meg!

Nå vet jeg ikke om jeg skal være mest bekymret for den nært forestående vitaminmangel hos min person eller mitt forsinkede jaktevne (am I about to LOOSE IT???), men at det er en katastrofe av uante dimensjoner skjønner vel alle! Hva hvis dette er en sammensvergelse mellom Ellie og Ludvik, da?!

The post Den store gullrotkatastrofen appeared first on Nessies absolutt ikke råssa blog.

Kommenter