Asså. De av dere som er ledere i næringslivet vet at det fra tid til annen kommer dager hvor dere må skape litt KOSESTEMNING. Det er en forbannelse alle ledere må bære, men en forholdsvis liten pris vi må betale for å kunne være kapitalister på fulltid.

Det er nemlig slik at de ansatte har bursdag fra tid til annen, men heldigvis som regel kun en gang per år (unntatt Ellie – hun har jeg klart å overbevise at har bare bursdag 1. september hvert skuddår).

Det blir alltid mye styr som jeg helst distanserer meg fra, men kan dessverre ikke ha møte med leverandører og viktige telefoner hele dagen. Jeg overlater gladelig til de ansatte å drive med pengeinnsamlig og gaveinnkjøp, mens jeg som arbeidsgiver står for kake. For mat er jo til tross min spesialitet.

I går hadde vår eminente miljøarbeider Henry bursdag. Han ble seks år, noe som betyr at han bør være over den alderen hvor man forventer seg en gave, men de langbeinte er bare så barnslig.

Henrys smaksløkker er nok noe forskrudd siden han er champion både her og der, og ikke minst «over there» (som er sikkert enda lenger bort enn «der»). Han har tidligere feiret diverse jubileer med en pakke Melange og en boks møbelpolish. Dette ga meg et hint om at han liker litt feite ting, så jeg droppet kaken og gikk rett på noe han vil sette MYE MER pris på.

Dessverre ble han fersket av den tobeinte før han engang rakk å åpne den (amatør!!), så det ble litt amputert bursdagsfeiring for hans del.

The post En feit bursdag – nesten! appeared first on Nessies absolutt ikke råssa blog.

Kommenter