Asså. Jeg antar at dere kjenner Murphy’s lov og er klare over at det som kan gå galt, vil gå galt. Kunne ikke sagt det bedre selv.

Jeg var rimelig skeptisk da de tobeinte insisterte på at vi skulle selge hunder. Det er liksom ikke noe man gjør i en moderne tid, selger hunder i en butikk, ikke sant. Alle vet at en god oppdretter er gull verdt.

Men for all del, det finnes folk som klarer å selge sand i Sahara, har jeg hørt, så jeg kan helt sikkert selge noen hunder, jeg.

Men så viste det seg at det var i hunder i glass vi skulle selge (puh, hæsjtægg letta!). Og de er faktisk KJEMPEFINE om jeg skal si det selv.

Bortsett fra at alle er feil raser (fortsatt ikke rassist!)

Men til saken. Dette er delikate saker, så den tobeinte behandler dem som om de var laget av glass. Sorry, de ER jo laget av glass. De SKAL behadles varsomt.

DET hadde ikke Henry fått med seg. Han skulle bare leke med en liten og veldig søt rosa puddel. Sikkert puddelfrøken, tenkte han. Men det skulle han ikke ha gjort.

Først skvatt den tobeinte da Henry stjal puddelen. Så skvatt Henry og puddelen gikk i golvet. Så nå har vi en død puddel, en molefunken Henry og en utløsende faktor (=den tobeinte). I grunn burde de tobeinte vite at slike ting ikke kan legges i de langbeintes nesehøyde i utgangspunktet, men de er litt vanskelig å trene på akkurat det.

Kanskje jeg bør kjøpe en klikker.

Puddelen ser dessverre helt død ut.

The post Henry drepte en puddel! appeared first on Nessies absolutt ikke råssa blog.

Kommenter