Asså. Jeg har lest at sjefen for dette landet pleier å klarte på en balkong hver 17. mai for å hilse på folket. Så jeg tenkte at jeg – som bedriftssjef – ikke kunne være dårligere. Jeg har dermed lagt ut på en klatretur i dag.

Jeg tror det fjellet vi klatret på heter Mt. Enebakk. Det er ganske høyt, men ikke så høyt som Mt. Everest. Naturlig nok, for DET er jo verdens høyeste fjell.

Mt. Enebakk tar flere timer å klatre, spesielt dersom man må drasse på de tobeinte. Siden det er båndtvang, måtte vi til og med ha dem i bånd hele turen. DET er slitsomt.

På veien måtte vi forsere flere snøstorm, noe som ikke var i planen (enkelte tobeinte hadde ikke dekken til det, for å si det slik). Forutseende som jeg er innvilget jeg Ludvik en ny uniform like før avreise, så han slapp i hvertfall i fryse i sin flotte genser.

Å nei. Vi nådde ikke toppen. Vi gikk tom for oksygen. Nei, sorry, ikke oksygen. Blodsukker var det visst. Så vi måtte stoppe og spise boller.

Men jeg har likevel ropt HURRA for 17. mai og vinket til alle dere fra ganske så høyt oppe. Høyere enn en balkong, i hvertfall!

På vei mot toppen av Mt Enebakk. Ludvik i sin flotte Hachiko jumper 02, farge aloe vera.

The post Nesten fra toppen av Mt. Enebakk – HURRA! appeared first on Nessies absolutt ikke råssa blog.

Kommenter